Breiflabb - Lophius piscatorius

Breiflabben eller marulk kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 90 kg. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker som kan se ut som tang. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går i ett med bunnen. Breiflabben har en sofistikert måte skaffe seg føde på. I første ryggfinne en slags fiskestang. Denne senkes ned foran munnen og lokker til seg nysgjerrige fisker. Kommer fisken nærme nok åpner breiflabben gapet slik at det skapes et sug og fisken er brått inne i gapet. Fisk er den vanligste føden, men den kan også ta dykkende fugler.

31.01.201809:56 Admin

Gytingen foregår på store dyp på vårparten.

Tidligere var fisken synonym med ulykke, og mang en fisker skyndte seg på land etter å ha stiftet bekjentskap med vederstyggeligheten. En kuriositet i breiflabbens historie, er at insulin for første gang ble isolert nettopp fra denne artens bukspyttkjertel. Insulin er viktig i behandling av sukkersyke.

Dette er en av tre fisker som de lokale dykkerne har fredet i Saltstraumen. Det er ikke vanlig å se den i selve strømmen, men på Tuv og Mørkvedbukta er det mulig å finne den.

Bilder og tekst: Vebjørn Karlsen. Kamera: Nikon D700. Linse: 60 mm makro. To blitser.

Vebjørn Karlsen

Carl von Linné - Carolus a Linné

Den svenske botanikeren, zoologen og medisineren Carl von Linné regnes som ett av naturvitenskapens fremste genier.

Carl von Linnè (13. mai 1707 - 10. jan 1778) begynte å lage latinske navn etter et nytt system. Systemet ga alle planter og dyr to navn; et slektsnavn, og et navn som var spesielt for den spesifikke planten eller dyret (artsnavn). Tidligere kunne navnet på planter eller dyr bestå av ti ord eller mer.

I 1731, bare 24 år gammel, fullførte han sitt berømte system for klassifisering av arter. I sin karriere klassifiserte Linné 8000 planter og 6000 dyr. Mange av hans inndelinger er med tiden blitt forlatt eller forandret. Men hans artsinndeling var likevel et klart fremskritt. Og vi baserer oss fortsatt på dette.

Som dere sikkert har lagt merke til så har noen av dyrene vi har presentert et norsk navn og et navn på latin. At de har et latinsk navn gjør det lettere for forskere i ulike deler av verden å snakke sammen om en bestemt plante eller et bestemt dyr.

Kilde: Wikipedia