Kveite - Hippoglossus hippoglossus

Kjært barn har mange navn. Ingen fisk har så mange navn som kveita: Gudefisken, dronningen, hellefisk, skeivkjeft, jomfrua, abbeluna, styving, balduska, flaket, spjeldet, gamla, flatfesken, lokket, skjerfa, jomfrua og ho sjøl.

Kveite - Hippoglossus hippoglossus
04.02.201817:38 Admin

Kveita er en art som er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, har langsom vekst og sein kjønnsmodning. Den liker seg aller best på en liten sandflekk. Kveita gyter ikke før hun er åtte år gammel.

Noen ganger kommer store kveiter opp og ligger i vannflaten. Vanligvis vil de dykke ned igjen hvis de føler seg truet. Kveita spiser stort sett det den får inn i munnen. Fisk, blekksprut, kreps, krabber, andre kveiter, til og med fugler går ned med største velbehag.

Kveita er ikke bare en av mange fisker langs kysten av Norge, dette er selveste fisken. Den er i respekt dyrket av fiskere og kystfolk i tusener av år, omgitt av dramatikk og drømmer, av myter og magi, av hedenske blodritualer og av kristen tilbedelse, av begeistring og beundring. Som Petter Dass skiver: "Du smuckeste Qveite, du Dronning i Vand”, og han bøyer seg i ærbødighet for damen. At det er damen man bukker for er det jo ingen tvil om, for kveiter over 50 kilo er alltid hunner.  Hun kan bli over 300 kilo, og godt og vel 3,5 meter lang.

Ordet kveite stammer fra oldnorsk og betyr "den kvite", et navn den har fått på grunn av det hvite, delikate kjøttet. Hellefisk ble den kalt fordi den i katolsk tid i hele Nord-Europa fikk status som helgefisk, dvs. som middagsmat i fasten og ved enkelte religiøse høytider. Folk langs kysten mente at kveita var en personifisering av den norrøne guden Balder, den milde og vise guden. Kveita ble derfor gitt de samme egenskaper. Kveitas høye status er ikke av ny dato, allerede for 6000 år siden, i steinalderen, sto kveita høyt i kurs. På norske helleristninger, finner vi bilder av kveita, sammen med de andre byttedyrene.

En gang da jomfru Maria gikk langs stranden oppdaget hun en kveite i sjøen. Hun syntes at denne fisken var meget vakker og sa det til den. Det likte kveita svært godt, så godt at den ble hovmodig og gav seg til å herme etter den fromme jomfru. Men som straff fikk kveita fra den dag skeiv munn.

Tidligere var det en klar plikt for enhver fisker å skaffe kveite til julemiddagen.  Og det var et uomtvistelig faktum at fiskelykken kun kunne oppnås hos kvinnfolk. Lykkelig var den fisker som hadde en kjæreste der han kunne få seg et ”ligg” natta før kveitefiske. Men fikk han ikke fisk så var det selvfølgelig dama si skyld. 

Saltstraumen har noen områder der man nesten kan sette en ”kveitegaranti”. Dette er den plassen i Norge der du som dykker har størst sjanse for å møte gudefisken.

Bilder og tekst: Vebjørn Karlsen

Vebjørn Karlsen
Vebjørn Karlsen

Carl von Linné - Carolus a Linné

Carl von Linné - Carolus a Linné
Den svenske botanikeren, zoologen og medisineren Carl von Linné regnes som ett av naturvitenskapens fremste genier.

Carl von Linnè (13. mai 1707 - 10. jan 1778) begynte å lage latinske navn etter et nytt system. Systemet ga alle planter og dyr to navn; et slektsnavn, og et navn som var spesielt for den spesifikke planten eller dyret (artsnavn). Tidligere kunne navnet på planter eller dyr bestå av ti ord eller mer.

I 1731, bare 24 år gammel, fullførte han sitt berømte system for klassifisering av arter. I sin karriere klassifiserte Linné 8000 planter og 6000 dyr. Mange av hans inndelinger er med tiden blitt forlatt eller forandret. Men hans artsinndeling var likevel et klart fremskritt. Og vi baserer oss fortsatt på dette.

Som dere sikkert har lagt merke til så har noen av dyrene vi har presentert et norsk navn og et navn på latin. At de har et latinsk navn gjør det lettere for forskere i ulike deler av verden å snakke sammen om en bestemt plante eller et bestemt dyr.

Kilde: Wikipedia

google map