Breiflabben eller marulk kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 90 kg. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker som kan se ut som tang. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går i ett med bunnen. Breiflabben har en sofistikert måte skaffe seg føde på. I første ryggfinne en slags fiskestang. Denne senkes ned foran munnen og lokker til seg nysgjerrige fisker. Kommer fisken nærme nok åpner breiflabben gapet slik at det skapes et sug og fisken er brått inne i gapet. Fisk er den vanligste føden, men den kan også ta dykkende fugler.
Gytingen foregår på store dyp på vårparten.
Tidligere var fisken synonym med ulykke, og mang en fisker skyndte seg på land etter å ha stiftet bekjentskap med vederstyggeligheten. En kuriositet i breiflabbens historie, er at insulin for første gang ble isolert nettopp fra denne artens bukspyttkjertel. Insulin er viktig i behandling av sukkersyke.
Dette er en av tre fisker som de lokale dykkerne har fredet i Saltstraumen. Det er ikke vanlig å se den i selve strømmen, men på Tuv og Mørkvedbukta er det mulig å finne den.
Kamera: Nikon D700. Linse: 60 mm makro. To blitser.
