Lusuer - Sebastes viviparus

Bilder og tekst: Vebjørn Karlsen

Lusuer, (Sebastes viviparus), ligner veldig på ueren (Sebastes marinus), men som en av de lokale fiskerne her inne sa: den er bare en halv uer. Blir bare halvparten så stor (35 cm), går bare halvparten så dypt (10-200m), føder bare halvparten så mange yngel, ja rett og slett ei lita lus av en uer. Om alt dette er rett får stå for fiskeren sin regning, men mye stemmer. Den er noe lysere i fargen enn ueren, og har en mørk flekk i bakre kant av gjellelokket. Langs veggen nedenfor Haljbua og videre mot hjørnet av Oksebåsen er en yndet plass for lusueren. Men du finner den egentlig over alt i straumen der den kan finne litt beskyttelse, men ikke på de plassene der straumen tar hardest. 

Lusueren føder i likhet med de andre uerartene levende unger, opptil 30 000 i juni - august. Eggene befruktes, utvikles og klekkes inne i hunnen. De er ikke helt ferdige når de blir kastet ut i den brutale verden, men de vokser raskt og når de er ca. 20 mm, har de fått de fleste trekk og kjennetegn som mamma og pappa har. Larvene er pelagiske (lever farlig i de frie vannmasser) inntil de er ca. 6 cm lange. Etter barnestadiet er veksten meget langsom, og den kan bli opptil 30 år gammel. Den spiser bunnlevende organismer, krepsdyr, muslinger og småfisk.