I en kolonimanet er hver del et eget dyr, men deres integrasjon med hverandre er så sterk at kolonien virker som en organisme. Faktisk er de fleste individene så spesialisert at de overlever ikke på egen hånd. Den vakre kolonimaneten Hula Skirt, Physophora hydrostatica, er normalt en dypvannsart, men som den dårlige svømmeren den er (ca 30 cm i minuttet), kommer den av og til opp med strømmer fra det dype mørket. På toppen har den en sølvfarget gassfylt flottør, etterfulgt av et sett med svømmeklokker som opptar omtrent halvparten av lengden.
De fingerlignende organene som er festet ved foten av svømmeklokkene er det greit å holde fingrene borte fra. De har sekker med brodder inneholdende en nokså potent gift som ved berøring vil gi kraftige smerter. Det du ellers ser under klokkene er organer for næringsopptak og forplantning. Normalstørrelsen på kolonimanetene vi har her oppe er 10-12 cm. Jeg møtte den første gang for 18 år siden på deco stopp etter et dykk på Rabat. De siste to årene har den vært en hyppig gjest i Saltfjorden som forsyner Saltstraumen med vann på inngående. Ikke la dere lure av bildene, to av dem er manten med en refleksjon i overflaten.
