|
|
Saltstraumen DykkeCamp Knaplund
Telefon: Fax:
|
|
Kveite eller hellefiske - Hippoglossus hippoglossus.
Bilder og tekst: Vebjørn Karlsen
Kjært barn har mange navn. Ingen fisk har så mange navn som kveita: Gudefisken, dronningen, hellefisk, skeivkjeft, jomfrua, abbeluna, styving, balduska, flaket, spjeldet, gamla, flatfesken, lokket, skjerfa, jomfrua og ho sjøl.
|
|
|
Kveita er en art som er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, har langsom vekst og sein kjønnsmodning. Den liker seg aller best på en liten sandflekk. Kveita gyter ikke før hun er åtte år gammel.
Noen ganger kommer store kveiter opp og ligger i vannflaten. Vanligvis vil de dykke ned igjen hvis de føler seg truet. Kveita spiser stort sett det den får inn i munnen. Fisk, blekksprut, kreps, krabber, andre kveiter, til og med fugler går ned med største velbehag.
Kveita er ikke bare en av mange fisker langs kysten av Norge, dette er selveste fisken. Den er i respekt dyrket av fiskere og kystfolk i tusener av år, omgitt av dramatikk og drømmer, av myter og magi, av hedenske blodritualer og av kristen tilbedelse, av begeistring og beundring. Som Petter Dass skiver: "Du smuckeste Qveite, du Dronning i Vand”, og han bøyer seg i ærbødighet for damen. At det er damen man bukker for er det jo ingen tvil om, for kveiter over 50 kilo er alltid hunner. Hun kan bli over 300 kilo, og godt og vel 3,5 meter lang.
|
|
|
|
|
Ordet kveite stammer fra oldnorsk og betyr "den kvite", et navn den har fått på grunn av det hvite, delikate kjøttet. Hellefisk ble den kalt fordi den i katolsk tid i hele Nord-Europa fikk status som helgefisk, dvs. som middagsmat i fasten og ved enkelte religiøse høytider. Folk langs kysten mente at kveita var en personifisering av den norrøne guden Balder, den milde og vise guden. Kveita ble derfor gitt de samme egenskaper. Kveitas høye status er ikke av ny dato, allerede for 6000 år siden, i steinalderen, sto kveita høyt i kurs. På norske helleristninger, finner vi bilder av kveita, sammen med de andre byttedyrene. |
|
|
En gang da jomfru Maria gikk langs stranden oppdaget hun en kveite i sjøen. Hun syntes at denne fisken var meget vakker og sa det til den. Det likte kveita svært godt, så godt at den ble hovmodig og gav seg til å herme etter den fromme jomfru. Men som straff fikk kveita fra den dag skeiv munn.
Tidligere var det en klar plikt for enhver fisker å skaffe kveite til julemiddagen. Og det var et uomtvistelig faktum at fiskelykken kun kunne oppnås hos kvinnfolk. Lykkelig var den fisker som hadde en kjæreste der han kunne få seg et ”ligg” natta før kveitefiske. Men fikk han ikke fisk så var det selvfølgelig dama si skyld.
|
|
|
Saltstraumen har noen områder der man nesten kan sette en ”kveitegaranti”. Dette er den plassen i Norge der du som dykker har størst sjanse for å møte gudefisken.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Publiseringsløsning levert av Seria AS |
|